Kan vi vite noe sikkert? Hva er det som gjør at vi påstår at noe er sant?
Platon og Aristoteles er to personer vi kan kalle rasjonalister. Det vil si at de mener at den sikreste kunnskapen, er den vi får gjennom fornuften, for eks. kunnskapen om prinsippene for forandring og bevegelse. Denne kunnskapen er uavhengig av sanseerfaringen.
I motsetning til dette har vi en kjent filosof kalt David Hume som var noe vi kaller en empirist. Han tok avstand fra denne teorien, og mente at alle ideer mennesket har, stammer fra sanseinntrykk. Fornuftighetens funksjon er å ordne disse sanseinntrykkene og lage sammenhenger mellom dem, og for at fornuften gjør denne jobben på bakgrunn av forventning og vane. Fornuften spiller en viktig rolle, men den kan ikke alene gi oss kunnskap. (Camilla Fines Aronsen m/flere, Eksistens, Gyldendal 2008.)
Hvordan mener du at vi kan vite noe sikkert?
C
Platon: 'Bare fornuften gir oss sikker kunnskap'.
SvarSlettJeg vil si meg enig. For å gjennomskue løgner må en tenke fornuftig. 'Kan dette virelig ha skjedd'. 'Ville Erik virkelig stjelt den 50 lappen fra Æno'.
Jeg sier som Sokrates for meg, nå, kan jeg ikke si meg hundre prosent enig eller uenig. Men jeg antar at fornuften er veien til sannhet.
For jeg tenker at utsagnet til David Hume er feil. 'All kunnskap stammer fra sanseopplevelser'.
Hvor kommer da oppdikt fra? Eventyr? Fortellinger?...løgner?
Det er da kunnskap det og? Men det kommer ikke fra sanseopplevelser. Heller ikke er det sannhet.
For min del konkluderer jeg en liten bladning av begge meninger. Jeg mener at en får kunnskap gjennom sanseopplevelser.
Men det er fornuften som må fordele om det er sannhet eller fiksjon.
Som platon sa; Bare fornuften gir oss sikker kunnskap.
Men hva er sannhet?
Personlig tolker jeg sannhet som noe som stemmer helt hundre prosent. Ikke fiksjon.
2+2=4
Dette er for meg meget logisk. Og jeg vil si at dette er et eksempel på sannhet. 100% riktig, antar jeg.
Mvh Magnus
2+2=4. Dette ser du på som sannhet, Magnus. Hvordan vet du at det er sant? Regnet stykke 2+2=4 er bassert på rein fornuft, ingen vet om dette faktisk stemmer? For alt vi vet, kan det ha vært èn bestemt person som har gitt oss en påstand om at 2+2=4, og at "sannheten" har gått i arv i generasjoner. Hvordan kan vi vite at dette er sannhet når hele regnestykker er bygd på fornuft(?), men likevel gjør vi det.
SvarSlettLa oss si at du har dårlig syn, Magnus. Du ser en bil kjøre forbi, og du sier den er grønn. Når jeg da senere spør deg hvilken farge det var på den bilen, så sier du rød, for det var det du så - men egentlig så var det synet ditt som sviktet. Bilen var faktisk blå. Du vil da påstå at det er sant at det kjørte en grønn bil fobi deg, for du så det tross alt med egne øyne.
Hvordan kan vi vite hva som er sannhet da?
Med vennlig hilsen,
Christian
Ja her er vi inne på noe som vi med sikkerhet kan kalle filosofi! Et vanskelig tema dette, men godt innledet av deg! For at dette innlegget skal bli helt godkjent, må du også selv komme med dine betrakninger! Lykke til!
SvarSlettJeg er enig i hva du sier C. Fornuft alene kan ikke avgjøre om noe er sant eller ikke. Jeg mener at det er summen av de sanseinntrykkene vi får som avgjør om noe virker fornuftig eller ikke. Det er ingen som kan gi et sikkert svar på om 2+2=4 eller ikke, men det er det svaret som virker mer logisk eller nærmere sagt "fornuftig". På bakgrunn av det sier vi at 2+2=4 og ikke 3. Så jeg må si meg enig i Humes mening om at alle ideer mennesket har stammer fra sanseintrykk.
SvarSlettAlt er bygd på fornuft, og ingen kan bekrefte at 2+2 = 4. Det kan aldri bekreftes.
SvarSlettHvordan skal vi noen gang finne utav om noe er sant? Hva mener dere andre?
Hmm. Det er et meget interessant spørsmål. Jeg tenkte på dette lenge, men jeg kunne ikke finne noen formening om dette temaet. Hvordan kan vi faktisk vite at noe er sikkert? Jeg klarer ikke å komme med noen argumenter eller meninger. Jeg tror at jeg er ganske enig i sanseintrykkene vi mennesker får, men også om hva som vi blir lært. Vi blir lært opp til at 2+2=4, men om dette virkelig er sant eller ikke, kan man aldri bevise. Dette var et vanskelig tema å svare på C ! :)
SvarSlettjeg mener for å vite om noe er sikkert så må man ha beviser som at man kan ta på det, gjenkjenne det og måle det. bekreftelse fra flere hjelper også selvfølgelig.
SvarSlettSynes det blir litt vel spørrende å snakke om at 2+2 ikke sikkert er 4. Skal mi snakke om det må mi først finne ut om to virkelig er to og om fire virkelig er fire. Holder du oppe 2 fingre og så tar opp 2 fingre til, så holder du oppe 4 fingre! Noen som er uenig? Skal mi diskutere dette kan mi like så godt diskutere alle ord. F.eks. er en gaffel virkelig en gaffel? Blir for dumt spør du meg.
SvarSlettJeg mener at det er en blanding av fornuft og sanseinntrykk. Nesa kan lokte noe godt, men det er vel fornuften som forteller oss hva det er den lukter?
:)
hm!dette var en veldig vanskelig tema, men det jeg kan si det er at du selv eller oss mennesker kan ikke alltid være 100%sikker på noe som helst. Hvorfor? Jo, fordi øynene, ørene og nesen kan lure deg og andre mennesker+ tungene(smakesansen).
SvarSlettdet med 2+2=4 mener jeg er sant, men det du kan tenke deg er hvorfor det heter 2+2=4.
det jeg kom fram til det er at vi mennesker ble språk interesserte. tenk deg langt langt tilbake i tid om hvordan vi prøver å få kommunikasjon med hver andre.jeg tror det er sånn vi prøver å kommunikasere med hver andre. "kiki påkodutede oghogh tukumito" eller "bao o o ii ko chakho" + kroppsspråk som kanskje betyr du må betale hus leie og strøm.hvis ikke menneskene har forandret språket, så har vi fortsatt snakket sånn som dette tito "kokopå balalo deteto jeketo pipi i" som kansje betyr "hvor F*** er doen jeg må så på do for å drite". eller i stede for 2+2=4 så er det "så pi så de tå"
Bettina: Kan du virkelig bevise at 2+2=4? For alt du vet kan hele livet ditt være iscenesatt av høyere makter som lurer deg trill rundt. Ingenting kan bevises, eller kan det?
SvarSlettClueless: Jeg er enig i det du sier. Men synet kan lure, lukte sansen og følelsene kan svikte, men det kan jo heller ikke bevises, eller kan det?
Christian
Christian